Les denne,sterkt!

05.apr.2011 @ 18:15 i Blogg 3 kommentarer

Det er nok en litt lang tekst,men jeg annbefaler dere å lese den!

 

En dag, når jeg var ny på ungdomsskolen, så jeg en gutt fra min klasse som
var på vei hjem fra skolen. Han het Jonas. Det så ut som han bar alle
bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med
seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd.
Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med
vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre.

Når jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De
løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk
under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de
landet ca ett par meter i fra ham.
Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte
virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å
finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Når jeg gav brillene til
ham, sa jeg;
De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!
Han så på meg og sa;
Hei, takk! Det var et stort smil i ansiktet hans.
Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde.
Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor
jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en
privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en
privatskole før.
Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å
være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille
fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja.
Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte
jeg ham. Vennene mine synes det samme.

Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker.
Jeg stoppet ham og sa,
For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære
stabelen med bøker med deg hver dag!
Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene.

I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Når vi var i
avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for
å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid
ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem.
Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på
fotballen.

Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om
at han var en nerd.
Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var
så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale.

På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut.
Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av
ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller.
Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh!
Noen ganger var jeg virkelig sjalu.
I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse
med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa;
hallo tøffing, dette blir kjempebra!
Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og
smilte.Takk! sa han.
Når han begynte talen, renset han stemmen, og begynte.

Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg
gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger,
kanskje en trener, men aller mest....dine venner. Jeg er her for å
fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi
dem.
Jeg skal fortelle dere en historie.
Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om
den første dagen vi møttes.
Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om
hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle
slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på
meg, og gav meg et lite smil.
Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å
gjøre det mest ufattelige .

Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære
gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk.
Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil.
Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette.

Aldri undervurder kraften i dine handlinger. Med en liten gest kan du
forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å
kunne påvirke hverandre på en eller annen måte.
Se etter det gode hos andre!

 

-annis1995♥-

3 kommentarer

Postet av: Silje Kristin

FYYYYY FLATE for ei historie.

De e sånn som du kjenne djupt inn i hjerte rota
Dato: 05.apr.2011 Tid: 18:22 URL: http://www.silldus.blogg.no

Postet av: <3Elisabeth

Ja, ditta kan du kalle en sterk tekst ja!
Dato: 06.apr.2011 Tid: 12:42 URL: http://fossheimenx95x.blogg.no

Postet av: Mari & Birgitte - To glade jenter

For en rørende historie! Er sykt hvordan en person kan forandre et helt liv!
Dato: 07.apr.2011 Tid: 16:51 URL: http://mariogbirgitte.blogg.no

Skriv en ny kommentar

hits